doubledeckerbaloneysandwich

Eegah er en vakker historie om vennskapet mellom skjønnheten Roxy Miller (Marilyn Manning) og kjempen Eegah (Richard Kiel). Film omhandler umulig kjærlighet, sjalusi og familiebånd.

Egil Hegerberg hadde visst en statistrolle

Yeeeah. Hvis vi ser bortifra alt det skrudde, da. Eegah bor i en fjellheim utenfor California, og han eier virkelig ikke sosiale antenner. Dette åpenbarer seg i løpet av det første kvarteret, men om man er litt på den sløve siden så bør hodeskallene i hulen hans være en ganske stor indikator.

Etter at Roxys far forsvinner fra en fototur er det opp til ungdommene å finne ham. Slik klarer Roxy å rote seg oppi farens kidnapping ved å selv bli kidnappet. Ikke at hun prøvde å forsvare seg eller noe.
 Roxys far Robert Miller (Arch Hall, Sr.), en mann som viser seg å være meget allvitende hva det angår gamle skrifter, kan etter deres gjenforening fortelle Roxy at Eegah er den siste gjenlevende av en prehistorisk stamme. Prehistorisk vil si at familien døde ut for minst 50 år siden. De blir jævla gamle i Californias villmark, med andre ord.
Eegah har ikke forstått det, eller som Roxys far sier; ''Har ikke akseptert det''. Det er derfor han terroriserer Miller-familien med tvangsfóring, og da er det jo bare et rop om hjelp?

Det er mye som skriker ''hjelp'' i denne filmen. Deriblant Roxys kjæreste Tom (Arch Hall, Jr.), en slags blond Elvis med sykt irriterende sveis. Åh, og han er trolig også delstatens største brødhue i trafikken. Ikke at det stopper han fra å vime rundt i ørkenen på jakt etter steder å kjøre fast bilen. Roxy må være verdens mest tålmodige jente, for selv om hun er glad i å slenge med leppa så holder hun seg alltid et steinkast unna psykiatriske tilfeller i alle former og fasonger.
 Eegah får det ikke som han vil når filmen plutselig tar en helomvending inn i seksuell eksplorisme (nei, det er ikke et ordentlig ord). Roxy må være lokkekanin for at de skal kunne flykte fra hulen, og det er pappa helt ok med. Han har jo tross alt vondt i ryggen etter et stygt fall i sitt første møte med kjempen, og varmen i seg selv er det lett å bli litt tullerusk av. Sånn sett er Robert modigere enn Tom, for det er ikke alle fedre som godtar at menn ikledd karnevalkostymer blir amorøse med dattera deres.

Apropos kostyme. Hvorfor i alle dager gir det mer mening at Eegah er en villfaren homo erectus enn en rømling fra lukket avdeling? Hvorfor løper han rundt med en klubbe når han helt klart synes det er mye morsomme å dele ut ørefiker? Og brukte de voice-over på Eegahs grynt, eller er mr. Kiel buktaler?

NB, spoiler:

Disney-moralen ebber sakte ut når filmen brått avsluttes med en skuddveksling som dreper Eegah uten at han blør en eneste dråpe.

But then again,

han var jo prehistorisk.

Kick-Ass, Tintin, The Ladykillers (1955), Our Man In Havana, The Man In The White Suit, Forrest Gump, TRON, Back To The Future-trilogien. For å nevne noen.
Jeg er ikke ekspert på noen måte, men over de siste årene har jeg funnet ut at jeg er veldig glad i filmer. De pryder veggene mine i form av plakater, t-skjortene mine, spillelistene mine og ikke minst samtalene jeg holder i løpet av dagen. At jeg jobber på kino er kanskje derfor ikke så overraskende. Jeg digger rett og slett en god film.

Men la oss innse det her og nå. Det finnes også mange dårlige filmer i verden. Til tider fryktelige. En sjelden gang så forjævlig elendige at vi som filmtittere lurer på hva vi akkurat brukte halvannen time på. Jeg snakker om filmer som per dagsdato er notorisk kjente for kjip dialog, usammenhengende plott og pinlige spesialeffekter. Jeg snakker om filmer man blir dratt med på fordi en venn av en venn etter sigende skremte bort daten pga. den. Yeah. Så dårlig.

Det er det den siste kategorien jeg har valgt å fordype meg i. Ja visst, jeg har frivillig gått med på å dykke ned i kloakken utstyrt med et sugerør og lekkende svømmebriller for å finne det verste av det verste. Ikke straight to DVD-ille, men Troll 2 møter The Room med elementer fra Howard The Duck-ille.

Listen over kalkuner er allerede lang.

Så hvor starter man?

Dette er den første posten på min nye blogg ;)